1 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no>
2 Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser.
4 Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er
5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.
8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.
10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. På noen tastaturer er
12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer
13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive
15 META eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser:
17 C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
18 bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede
19 CONTROL-tasten og trykk f.
20 M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
21 <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
22 slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>.
24 Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.)
25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve
26 ut en kommando. For eksempel:
27 <<Blanke linjer, av pedagogiske grunner. Teksten fortsetter nedenfor>>
28 >> Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde.
29 (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra nå av
30 bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et
33 Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra
34 skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss
35 kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen.
37 Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass
38 til plass i teksten. Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett
39 skjermbilde framover, med C-v. For å flytte deg et skjermbilde
40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).
43 >> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger.
49 Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder:
51 C-v Flytt ett skjermbilde framover.
52 M-v Flytt ett skjermbilde bakover.
53 C-l Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står
54 på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
55 ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening,
56 som beskrevet nedenfor.)
58 >> Finn markøren og se hva slags tekst som står der.
60 Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå.
63 * GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER
64 --------------------------------
66 Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?
69 Det er flere måter å gjøre dette på. Den vanligste måter er å bruke
70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter
71 markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen. Her
72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren:
75 Forrige linje (previous), C-p
78 Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f
81 Neste linje (next), C-n
83 >> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p.
84 Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet.
86 Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse
87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
88 bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for
89 å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så
90 det vil være en stor fordel om du lærer dem nå.
92 >> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.
94 >> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med
95 noen C-p. Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en
98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
102 >> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gjør at markøren
103 flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter
104 markøren over linjeskiftet.
106 C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b.
108 >> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren
109 er. Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk
110 da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje.
112 Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
113 teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og
114 gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut
117 >> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n
120 Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte
121 den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover,
122 og M-b flytter den ett ord bakover.
124 >> Utfør noen M-f og M-b.
126 Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten
127 av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til
128 slutten av det kommende ordet. M-b fungerer på samme måte, bare i
131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f
132 og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved
133 forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord.
135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b
136 på den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
137 til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens
138 Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er
139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).
141 Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e
142 flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
146 >> Prøv noen C-a, og så noen C-e
147 Prøv også noen M-a, og så noen M-e
149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a
150 fortsetter å flytte markøren til neste setning. Selv om dette ikke
151 virker selvfølgelig er det ganske naturlig.
153 Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings-
154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:
156 C-f Flytte markøren en plass framover
157 C-b Flytte markøren en plass bakover
159 M-f Flytte markøren ett ord framover
160 M-b Flytte markøren ett ord bakover
162 C-n Flytte markøren til neste linje
163 C-p Flytte markøren til forrige linje
165 C-a Flytte markøren til begynnelsen av linjen
166 C-e Flytte markøren til slutten av linjen
168 M-a Flytte markøren til begynnelsen av setningen
169 M-e Flytte markøren til slutten av sentingen
171 >> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
172 Dette er de mest brukte kommandoene.
174 To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
175 som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
176 større-enn), som flytter den til slutten av teksten.
178 På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift
179 for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å
180 taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma.
182 >> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen.
183 Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
185 >> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen.
186 Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
188 Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
189 har piltaster. Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
190 tre grunner. Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler.
191 Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du
192 finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn
193 piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra
194 touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at når du først har lært
195 deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer
196 avanserte control-funksjonene.
198 De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument. For
199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse. Måten du
200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
201 tallet, før du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT-
202 eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske
203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi
204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags
207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover.
209 >> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
210 kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando.
212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
213 utførelse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v
214 og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av
215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange
216 linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder. For
217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.
219 >> Prøv å taste C-u 8 C-v nå.
221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du ønsker å
222 flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v.
224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område
225 på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt. Dette kan du
226 også bruker for å forflytte deg innenfor teksten.
228 >> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på
229 rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
230 teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.
232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
233 trykk på venstre musknapp noen ganger.
236 * MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL
237 ----------------------------------
239 Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
240 enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-,
241 opp- og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på
242 samme måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske.
243 Du kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord,
244 og C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel
245 avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME
246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis
247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå
248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis
249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og
250 ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v.
252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan
253 også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned
254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå
255 12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre. Legg merke til at dette
256 blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
263 Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved
264 å trykke C-g. Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar
265 for lang tid å utføre.
267 Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller
268 begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre.
270 >> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g.
271 Trykk nå C-f. Markøren skal nå flytte seg bare ett steg,
272 fordi du avbrøt argumentet med C-g.
274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å
278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
279 ---------------------------
281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
282 ikke kan bruke dem uten at de ønsker det.
284 Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om
286 du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen.
288 Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du
289 mellomromstast som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å
290 kjøre denne kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet.
292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
293 tast n som svar på spørsmålet.
299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
302 innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller
303 "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.)
305 Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke
306 flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra
307 vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
308 kommandoer. Det er enkelt:
310 C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).
312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der
313 markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
316 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.
318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren står.
319 Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
320 skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av
321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
322 der markøren står plasseres øverst.)
325 Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.
331 * INNSETTING OG SLETTING
332 ------------------------
334 Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten. Tegn
335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
336 satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et
339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>.
340 <Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del". I
341 noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke
344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er
347 >> Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke
348 <Delete>. Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke
349 kunne forandre på den originale veiledningen. Dette er bare en
352 Når en linje blir for lang til å passe inn på en skjermbredde så
353 fortsetter den på linjen under. En backslash ("\") i enden av høyre
354 marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kjører Emacs under X vil
355 du se en liten pil som peker ned til neste linje.
357 >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
358 fortsett å skrive litt til. Du vil da se hvordan
359 fortsettelseslinjen blir.
361 >> Bruk <Delete> for å slette teksten inntil linjen passer på en
362 skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.
364 Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved å slette
365 linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis
366 resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til å passe på en
367 skjermbredde så vil den bli vist med en fortsettelseslinje.
369 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
370 Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.
372 >> Trykk <Return> for å sette inn linjeskiftet du slettet.
374 Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
375 Dette gjelder også tekst-tegn. Ved å repetere et tekst-tegn vil det
378 >> Prøv det nå: tast C-u 8 * for å sette inn ********.
380 Du har nå lært de mest grunnleggende måtene å skrive noe inn i Emacs,
381 og å rette feil. Du kan slette ord eller linjer også. Her er en
382 oversikt over kommandoer for sletting:
384 <Delete> sletter tegnet som står rett foran markøren
385 C-d sletter tegnet som står rett under markøren
387 M-<Delete> sletter ordet rett foran markøren
388 M-d sletter ordet rett etter markøren
390 C-k sletter fra markøren til slutten av linjen
391 M-k sletter til slutten av setningen
393 Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
394 parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
395 akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og
396 M-k fungerer på samme måte som C-e og M-e (nesten).
398 Når du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
399 slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne
400 teksten blir kalt "killed text". Å bringe tilbake "killed text" blir
401 kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" på samme
402 plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
403 i teksten. Du kan også hente den tilbake flere ganger etter hverandre
404 slik at du får flere like forekomster av den. Kommandoen for å hente
405 tilbake teksten er C-y.
407 Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
408 er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
409 kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
410 tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
411 kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
414 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
415 Trykk så C-k for å "kille" teksten på denne linjen.
416 >> Trykk C-k en gang til. Du vil nå se at den sletter den tomme
417 linjen som ble stående igjen etter teksten.
419 Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten på linjen, og at
420 enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten på linjen under en
421 linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den
422 sletter så mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare
423 repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
424 linjene, mens C-k to ganger ikke vil gjøre det.
426 Trykk C-y for å hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
429 >> Prøv dette. Trykk C-k etpar ganger.
431 Og hent dem så tilbake igjen:
433 >> Trykk C-y. Flytt markøren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
434 Dette er måten å kopiere tekst på.
436 Men hva gjør du hvis du har en tekst du ønsker å hente tilbake, og så
437 "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
438 "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan få den
439 tilbake ved å bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for å
440 hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
441 med teksten fra den forrige "killed text". Når du har funnet fram til
442 ønsket tekst trenger du ikke gjøre noe mere for å beholde den.
444 Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
445 igjen (teksten som sist ble "killet")
447 >> "Kill" en linje, flytt markøren til en ny linje og "kill" denne
448 også. Bruk så C-y for å hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y
449 for å bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y
450 og se hva du får. Fortsett med dette til du får tilbake den første
451 linjen igjen, og så noen ganger til. Hvis du ønsker kan du prøve
452 med positive og negative argumenter til M-y.
458 Hvis du gjør en forandring i teksten og finner ut at du angrer på det
459 du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).
461 Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utførte
462 kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger på rad vil hver
463 repetisjon oppheve enda en utført kommando.
465 Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten
466 teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer),
467 og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp
468 til 20 tegn. (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for
469 å angre inntastet tekst.)
471 >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil få den tilbake igjen.
473 C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer på samme måte som
474 C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er
475 at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer. Det er
476 derfor vi i tillegg har C-x u. På enkelte terminaler kan du få fram
477 C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede.
479 Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
486 For at teksten du har forandret på skal lagres permanent må du legge
487 den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne når du avslutter Emacs. Du
488 legger teksten i en fil ved først å "finne" denne filen. (Dette blir
489 også kalt å "besøke" filen.)
491 Det å finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
492 På mange måter er det som om du forandrer på selve filen, men
493 forandringene du gjør på filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
494 permanente får du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe å legge
495 igjen halv-forandrete filer hvis du ikke ønsker det. Og selv når du
496 lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
497 bestemmer deg for at du ikke ønsker disse forandringene.
499 Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet så vil du se en linje som
500 begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
501 TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet på
502 filen du er "inne i". Akkurat nå er du inne i en fil som heter
503 "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
504 Samme hvilken fil du er inne i så vil filnavnet stå akkurat på denne
507 Kommandoene for å finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
508 kommandoene du har lært fordi de består av to tegn. Begge starter med
509 tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med
510 Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting å
511 gjøre. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.
513 En annen ting med kommandoen for å finne filer er at du må fortelle
514 hvilket filnavn du ønsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument
515 fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet være navnet på
516 filen). Etter at du har trykket kommandoen
520 vil Emacs spørre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme
521 fram på den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt
522 minibuffer når det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige
523 Emacs-redigeringskommandoer for å forandre på filnavnet.
525 Mens du holder på å skrive inn filnavnet (eller noe annet i
526 minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.
528 >> Tast C-x C-f og så C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter
529 også C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.
531 Når du er ferdig med å skrive filnavnet trykker du <Return> for å
532 fullføre kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram
533 filen. Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig.
535 Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
536 å redigere innholdet. Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne
541 Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. Første gang
542 dette gjøres vil Emacs døpe om det originale filnavnet til et nytt
543 navn slik at den ikke går tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at
544 det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.
546 Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble
547 lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle
548 oppstå en system-krasj.
550 >> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen.
551 Dette skal føre til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
552 skrevet ut nederst i skjermbildet.
554 NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du
555 vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette
556 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget
557 opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må du
558 trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
559 Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.
561 Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å
562 se på den. Du kan også finne en fil som ikke eksisterer. Dette er
563 måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å
564 begynne med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen.
565 Først når du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den
566 teksten du har skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du
567 skriver i en fil som allerede eksisterer.
573 Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den første filen fortsatt
574 være åpen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved å finne den på
575 nytt med C-x C-f. På denne måten kan du ha et stort antall åpne filer
578 >> Lag en fil med navnet "foo" ved å trykke C-x C-f foo <Return>.
579 Sett inn litt tekst, forandre litt på den, og lagre "foo" ved å
580 bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
581 for å komme tilbake til denne veiledningen.
583 Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". Når
584 du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For å
585 se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke
587 C-x C-b Utlisting av buffrene.
591 Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de også kan ha
592 et filnavn på den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke
593 knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det
594 buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
595 C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilhører et buffer.
597 >> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen.
599 Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil
600 ikke den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være
601 i buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke
602 den første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du
603 trenger en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil
604 bli alt for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x
605 C-f for så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen
607 C-x s Lagre noen buffer
609 C-x s spør for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
610 forrige lagring om du ønsker å lagre dette.
612 >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
613 Du skal nå få et spørsmål om du ønsker å lagre buffret
614 TUTORIAL.no. Svar ja på spørsmålet ved å taste "y" (yes).
620 Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen på
621 toppen av skjermbildet. Via denne menyen får du tilgang til de mest
622 brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er svært enkelt
623 i begynnelsen, når du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
624 hver av kommandoene. Men når du begynner å kjenne Emacs vil det være
625 lettere å begynne å bruke tastekombinasjonene. Disse står rett ved
626 siden av menynavnet i menyen.
628 Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
629 tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
630 tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkefølge. Du kan enkelt
631 skifte til et buffer ved å finne navnet på det i "Buffers"-menyen og
638 Når du kjører Emacs under X er det muligheter for å bruke musen. Du
639 kan plassere markøren ved å trykke venstre mustast der du ønsker at
640 den skal være, og du kan markere tekst ved å holde nede venstre
641 mustast mens du beveger markøren over teksten du ønsker å markere.
642 (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
643 du ønsker å markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
644 Shift-klikk for å markere teksten.)
646 For å "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
647 velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er
648 likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
649 beskrevet ovenfor), mens Cut legger også teksten i X sitt "clipboard",
650 der den også blir tilgjengelig for andre applikasjoner.
652 For å hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
655 Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for å velge "linker" som
656 er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel går inn i Info
657 (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"-
658 menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen.
659 Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
660 trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere
661 filnavnet ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet.
663 Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i
664 denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
665 inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
668 >> Trykk høyre mustast nå.
670 Du er nødt til å holde knappen nede for at menyen skal vises.
673 * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
674 ----------------------------
676 Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne
677 control- eller meta-taster. For å komme rundt dette har Emacs en "X"-
678 (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver:
680 C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn.
681 M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et
684 Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
685 enn de kommandoene du allerede har lært. Du har allerede sett to av
686 dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er
687 kommandoen for å avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke
688 vær redd for å miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
689 sørge for at du får lagret de forandringene du ønsker før Emacs
692 C-z er kommandoen for å avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
693 vende tilbake til samme Emacs senere.
695 På systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
696 tilbake til skallet uten å drepe Emacs-prosessen. I de fleste
697 skallene kan du få tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.
699 På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
700 opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å
701 kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir
702 ingen eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis
703 kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.
705 C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs. Det er også fornuftig å
706 avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
707 eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier å
708 håndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du
709 ikke har tenkt å logge ut, er det bedre å suspendere Emacs med C-z
710 isteden for å avslutte.
712 Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har
717 C-x C-b Utlisting av buffrene.
718 C-x C-c Avslutte Emacs.
721 Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
722 kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel på en slik
723 kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
724 en annen. Når du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
725 skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du ønsker å kjøre, i
726 dette tilfellet "replace-string". Det er bare å skrive "repl s<TAB>",
727 Emacs vil da fullføre kommandonavnet. Avslutt kommandoen med
730 Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
731 skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du må
732 avslutte begge argumentene med <Return>.
734 >> Flytt markøren til den blanke linjen to linjer under denne.
735 Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.
737 Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
738 erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
739 ordet "forandret" forekommer, etter markørpossisjonen.
745 Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
746 gå tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
747 periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
748 Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du
749 for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på
750 "autosave"-filen bli "#hallo.c#". Når du lagrer filen på vanlig måte
751 vil Emacs slette unna "autosave"-filen.
753 Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å finne
754 filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- filen)
755 og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha bekreftelse
756 svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen.
762 Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem
763 på den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo
764 area". Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet.
770 Linjen like over echoområdet blir kalt "moduslinje". Denne ser
773 --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%--------
775 Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
776 teksten du redigerer på.
778 Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
779 -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
780 teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av
781 filen er i skjermbildet vil det stå --Top-- isteden for --00%--, og
782 hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stå --Bot--. Hvis du
783 ser på en fil der hele teksten passer inn på en side vil det stå
786 Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
787 endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet
788 en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn.
790 Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken
791 redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er
792 den du bruker nå. Det er et eksempel på en "hovedmodus".
794 Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt
795 redigering av forskjellige programmeringsspråk og/eller typer tekst,
796 for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare være en
797 hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står
800 Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. Det
801 finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i
802 programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter
803 å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse
804 kommentarene på forskjellige måter. Hver hovedmodus har en kommando
805 som brukes for å skifte til denne modusen på. For eksempel M-x
806 fundamental-mode er kommandoen for å skifte til Fundamental mode.
808 Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
809 filen, bør du bruke "Text Mode".
811 >> Tast M-x text-mode<Return>.
813 Ingen av kommandoene du har lært hittil vil forandre Emacs i noe
814 særlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b nå behandler
815 apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode,
816 behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.
818 Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de
819 fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
822 For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan
825 >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nær toppen av
827 >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental
829 >> Trykk q for å fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.
831 Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det også finnes bimodus.
832 Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
833 Hver bimodus kan bli slått av og på uavhenging av andre bimoduser, og
834 uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
835 bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.
837 En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
838 Fill mode". Når denne er slått på vil Emacs dele linjene automatisk
839 hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde.
841 Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x
842 auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av
843 igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne kommandoen
844 bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode".
846 >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå. Skriv så inn en linje med
847 "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er nødt til å putte inn
848 ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.
850 Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved å
851 bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
852 et numerisk argument.
854 >> Tast C-x f med et argument på 20. (C-u 20 C-x f). Skriv så inn
855 noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
856 enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved å bruke
859 Hvis du gjør forandringer midt i en linje så vil ikke Auto Fill mode
860 kunne reformatere linjene for deg. For å gjøre dette kan du taste M-q
861 (Meta-q) med markøren inne i det avsnittet du ønsker å reformatere.
863 >> Flytt markøren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.
869 Emacs kan utføre søk etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
870 bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. Når du
871 søker etter tekst vil markøren flytte seg til den neste plassen der
872 tekststrengen opptrer.
874 Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder
875 implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at
876 den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster inn
877 tekststrengen du skal søke etter.
879 Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for
880 å søke bakover. MEN VENT! Ikke prøv dem enda.
882 Når du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
883 opp i echoområdet. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
884 kalles inkrementellt søk, og venter på at du skal skrive inn det du
885 leter etter. <Return> avslutter søket.
887 >> Trykk nå C-s for å starte et søk. Skriv så, en bokstav om gangen,
888 ordet 'markør', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
889 bokstav slik at du får med deg hva som skjer med markøren.
890 Nå har du søkt etter ordet "markør" en gang.
891 >> Tast C-s en gang til for å søke etter neste forekomst av ordet
893 >> Trykk nå <Delete> fire ganger og se hvordan markøren beveger seg
894 >> Trykk <Return> for å avslutte søket.
896 La du merke til hva som skjedde? I inkrementell søk prøver Emacs å gå
897 til den forekomsten av teksten som du har skrevet så langt, og uthever
898 det slik at du ser hvor den er. For å gå til neste forekomst av ordet
899 'markør' er det bare å taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere
900 forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket
901 midlertidig har feilet. C-g vil også avbryte søket.
903 NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du vil
904 ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette indikerer
905 at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp
906 C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må trykke
907 C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i
908 Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.
910 Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du
911 legge merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og
912 søket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du
913 for eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av
914 "m", og så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst
915 av "ma". Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og
916 markøren beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m".
918 Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon
919 (med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s
920 og C-r), vil søket avbrytes.
922 C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen
923 ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere i
924 teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også for
925 C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning.
931 En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer på
934 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l
936 >> Tast nå C-x 2, som vil føre til at skjermen deles i to vinduer.
937 Begge vinduene viser denne veiledningen. Markøren står i det
940 >> Tast C-M-v for å "scrolle" det nederste vinduet.
941 (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)
943 >> Tast C-x o ("o" for "other") for å flytte markøren til det
946 >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for å flytte deg opp og ned
947 i teksten. Fortsett å les denne anvisningen i det øverste vinduet.
949 >> Tast C-x o igjen for å flytte markøren tilbake til det øverste
950 vinduet. Markøren i det øverste vinduet står på samme plass som
951 det gjorde før du forlot det.
953 Du kan fortsette å bruke C-x o for å bytte mellom de to vinduene.
954 Hvert av vinduene har sin egen plassering av markøren, men det er bare
955 ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer på
956 det vinduet markøren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte
957 vinduet, eller "selected window".
959 Kommandoen C-M-v er nyttig når du redigerer tekst i et vindu og bruker
960 det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha markøren i det
961 samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for å flytte deg i det
964 C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har
965 META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. Det
966 er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, fordi
967 begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker.
969 Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen
970 viktig. Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
971 fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
974 >> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste
977 (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det øverste
978 forsvunnet. Tenk på denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
979 som markøren står i.")
981 Du er ikke nødt til å ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke
982 C-x C-f for å finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
983 forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.
985 Her er en annen måte å bruke to vinduer til å vise to forskjellige
988 >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>.
989 Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Markøren
990 blir også flyttet dit.
992 >> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å
993 bli kvitt det nederste igjen.
996 * REKURSIVE REDIGERINGSNIVÅER
997 -----------------------------
999 Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
1000 level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
1001 omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da stå
1002 [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).
1004 For å komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
1005 Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan også bruke den for
1006 å bli kvitt ekstra vinduer og for å komme deg ut av minibuffret.
1008 >> Tast M-x for å komme inn i minibuffren. Tast så ESC ESC ESC for å
1011 Du kan ikke bruke C-g for å komme ut av "recursive editing mode".
1012 Dette er fordi C-g blir brukt for å avbryte kommandoer og argumenter
1013 INNENFOR "recursive editing level".
1016 * HVORDAN FINNE MERE HJELP
1017 --------------------------
1019 I denne veiledningen har vi prøvd å inkludere akkurat nok informasjon
1020 til at du kan begynne å bruke Emacs. Det er så mange muligheter i
1021 Emacs at det ville vært umulig å forklare her. Men du ønsker sikkert
1022 å lære mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs
1023 tilbyr kommandoer for å lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
1024 Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
1025 som blir kalt "the Help character".
1027 For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
1028 forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort
1029 kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
1030 tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
1031 vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte.
1033 (På noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke
1034 gjøres, og hvis det er det så klag til systemadministratoren. Imens
1035 kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)
1037 Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og
1038 en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
1041 >> Tast C-h c Control-p.
1042 Meldingen skal da bli noe slik som
1044 C-p runs the command previous-line
1046 Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett
1047 brukt for å spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden
1048 funksjonsnavnet er valgt for å indikere hvilken kommando den utfører
1049 kan de også fungere som en enkel dokumentasjon, nok for å minne deg på
1050 kommandoer du allerede har lært.
1052 Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
1053 eller ALT tast) <ESC>v, er også tillatt etter C-h c.
1055 For å få mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
1058 >> Tast C-h k Control-p.
1060 Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget
1061 vindu. For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.
1063 Her er flere nyttige C-h opsjoner:
1065 C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet.
1067 >> Prøv å tast C-h f previous-line<Return>.
1068 Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
1069 implementerer C-p kommandoen.
1071 C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler
1072 som søkestrengen angir. Kommandoer som kan bli utført
1073 med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
1074 for funksjonsnavnet.
1076 >> Tast C-h a newline<Return>.
1078 Dette vil få fram en liste over alle funksjoner og variabler der
1079 "newline" inngår i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den
1080 midterste musknappen for å finne ut mere om en funksjon eller
1081 variabel. Trykk `q' for å avslutte.
1087 Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For å gå midlertidig
1088 til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du
1089 C-z. (Under X vil dette minimere Emacs.)
1091 Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye
1092 brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd
1093 på seg selv: send en mail og klag!
1096 KOPIERING / DISTRIBUSJON
1097 ------------------------
1099 Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
1100 første ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben
1101 Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje
1102 Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bjørlykke oversatte den
1106 This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
1107 comes with permission to distribute copies on certain conditions:
1109 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke.
1111 Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
1112 of this document as received, in any medium, provided that the
1113 copyright notice and permission notice are preserved,
1114 and that the distributor grants the recipient permission
1115 for further redistribution as permitted by this notice.
1117 Permission is granted to distribute modified versions
1118 of this document, or of portions of it,
1119 under the above conditions, provided also that they
1120 carry prominent notices stating who last altered them.
1122 The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
1123 same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of
1124 GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism
1125 ("ownership") by using, writing, and sharing free software!
projects / chise / xemacs-chise.git / blob